2017 E&A YOUTH CHAMPIONSHIPS Dag 5.

Siste nytt fra vår skriveglade lagleder Knut Einar Kvisla på U14 EM: 

Hviledagen.

I dag var den eneste dagen hvor vi hadde planlagt helt vannskifri.

Jeg startet dagen med frokost alene, da jentene ikke hadde videre lyst til å stå opp når jeg fant det for godt at det var morgen. Frokosten holdt den samme høye standarden som i går, og jeg dristet meg til å ta både skinke og ost på samme rundstykket, men det oppdaga selvfølgelig kokka og jeg kunne bare glemme kaffe. Vel oppe på rommet oppdaget jeg noe jeg har mistenkt et par dager nå, og det er at de vanner ut sjampoen. Om den lille såpeflaska ikke er helt tom, så fyller de den rett og slett med vann og så er den full igjen. Økonomisk sans kan man i alle fall si at de har. 

Som tidligere nevnt ville jo jentene på denne fridagen ha en badedag. Nå er det jo sånn at vi er omtrent så midt i landet som det går an å komme, så uansett hvor vi skulle for å bade ville det bli en lang biltur. Valget falt på Alicante. De ble advart om at det var over 3 timer å kjøre hver vei, men det var nå det de ønsket. Jeg tenkte i mitt stille sinn at en biltur er jo greit nok det, sikkert mye fint å se på langs veien. Det var det ikke. Innlandet i Spania består stort sett av endeløse gråbrune sletter, og jeg hadde helt glemt hvordan det var å være 14 år gammal jente på biltur, så etter omtrent 17 minutter var det kjedelig og etter en time begynte spørsmålene om det var langt igjen. Etter litt i overkant av 3 timer ankom vi da omsider Valencia. De som faktisk følger med på det de leser vil nok reagere på at vi havna i feil by, og det er helt rett. De siste dagene har jeg på en måte følt meg litt lurt av google-maps, og i dag tenkte jeg at jeg skulle outsmarte google. Det gikk litt skeis, og vi havna i feil by, men strand er strand, så det gikk helt fint.

Når vi ankom stranda oppdaget jeg fort at nasjonalantrekket her var stringbikini uten topp, og det kan få selv den mest bereiste småbonden fra indre østland til å flakke med blikket, så her sende jeg jentene først for å vise vei sånn at jeg selv kunne gå og stirre i bakken. Nå skal det sies at det var stort sett de over 50 som var mest tradisjons-tro, og en del av den yngre garde kledde seg i en mer vestlig stil. Når vi da hadde funnet oss en passende plass forsvant jentene ut for å bade mens jeg selv ble sittende og passe på tingene våre. Under ventetiden ble jeg sittende og fundere litt over de som beveget seg rundt på stranda, og spesielt den obligatoriske ”strandløven”. Han var selvfølgelig på plass her også, eller, ikke bare en, men flere. De hadde tydeligvis delt opp stranda i soner som de holdt seg innenfor, men det som overraska meg mest var at de faktisk tar seg pauser også.

Da dro han på seg en shorts, slapp ut magen og la seg rett ned for å sove litt.

På den andre siden hadde vi noen kritt-hvite engelskmenn som hadde hørt at det var lurt å bruke sol-olje første feriedagen for å få et skikkelig grunnlag. Når vi reiste hadde de allerede fått en rødfarge som ville fått rødreven i Kristiansand dyrepark til å rødme, så det var tydeligvis et godt råd.

I dag var det tapas som sto på menyen, til stor glede for noen og en aldri så liten utfordring for andre. Mens vi satt der ble også startlistene for morgendagens hopp-kvalifisering publisert, og vi gikk raskt inn i konkurransemodus igjen. Det er start kl. 08.00, og Eline er start nr. 71 for dagen.

Turen hjem ble av en litt annen art en turen dit, nå fikk jeg lære litt om musikk. Telefonen ble kobla til bilen og jeg fikk kjapt erfare at musikk skal ha mye bass og spilles høyt, helst på et sånt nivå at hvilket som helst diskotek på midten av 90-tallet hadde blitt grønne av misunnelse, men ikke nok med det. Det skal jo selvfølgelig synges til, og man må jo alltid synge så høyt at man overdøver musikken, og så er det kjempeviktig at man aldri hører mer en 25 sekunder av hver låt. Dette fikk hjemturen til å gå mye kjappere en turen dit, i alle fall for 2/3 av reisefølget.

I serien ”Eline smaker nye ting” er det i dag litt vanskelig å velge, da hun har prøvd både reker og rekechips. Valget falt imidlertid på fritert blekksprut.

 Nå er vi alle i seng, og vi lader opp til ny konkurransedag i morgen.