2017 E&A YOUTH CHAMPIONSHIPS Dag 6.

Konkurransedag.

Det er ikke noe uvanlig med starten på denne dagen. Frokosten 09.00 ble utsatt til 09.30, da jentene glemte å stå opp. For å ta igjen den tapte tiden fant de ut at snarveien til spisesalen var en smart greie.

Vi bor i etasje 0, jeg har forresten romnr: 007, og det passer jo utmerket.

Etasjen under oss heter -1, og det er gatenivå med resepsjon. Under der igjen er kjelleren, men den har ikke fått noe nummer, og 1 er over oss. Hvordan de kunne finne på å plassere 0 mellom der får de skjønne de som vil. Jeg nøyde meg kun et pålegg og ble belønnet med en halv kopp kaffe. Hotellet her skal forresten ha ros for både gjenbruk og kildesortering. Søndag kveld kjøpte jeg ei pakke med skivet ost og ei pakke skinke som falt ut av posen og ble liggende i bilen til i går, og med oppunder 40 grader i skyggen kan man si det ikke var så enormt fristende, så jeg kasta det i søpla på rommet sammen med mye annet rusk og rask, men trur du ikke hu renholdskonsulenten hadde sortert søpla mi og lagt både skinke og ost pent på skrivebordet mitt. Jeg har kasta det i søpla igjen nå, så får vi se hvor lenge hun gidder å plukke det ut. Når det gjelder katt- og mus lek vil hun etter hvert oppdage at hun har møtt sin overmann, eventuelt om hun holder ut til mandag vil hun kanskje finne ut at jeg har reist hjem.

Spenningen til dagen i dag var stor, så det å somle på hotellet var rimelig uaktuelt. Det ble en stopp på den lokale matsjappa for å hamstre vann (de 48 flaskene jeg kjøpte på mandag er borte), og der fikk jeg en lang innføring om hvordan dette med vann skulle være. Vann smaker visstnok best fra fine flasker, så vår løsning blir fra nå av å kjøpe billig vann og helle over på dyre flasker. Vannet skal jo selvfølgelig være kaldt, men det skal ikke stå i kjøleskap, for kjøleskap har den evnen på vann i plastflasker at de avgir smak, og smaken av kjøleskap på vannet sitt vil jo ingen ha.

Vi må nesten nevne doene på arenaen. Dette er en Rolls-Royce utgave av de populære festivaldoene vi kjenner så godt. Disse har både vask og en sær form for resirkuleringsnedspyling. Det de ikke har er utlufting. På dag to var disse rimelig godt fylt av nervøse vannskiløpermager, og med de nevnte oppunder 40 grader i skyggen (det er forresten ikke antydning til noen skygge der disse står) oppnår de en innvendig temperatur som ville få en hvilken som helst finsk sauna til å bli både flau og skamfull.

Eline har vist seg å være den på turen som finner noe positivt med det aller meste, og disse doene er intet unntak, for det er jo så utrolig deilig å komme ut igjen når man er ferdig.

 Det nærmer seg tiden da Eline skal hoppe sin aller første EM- kvalifisering, og jeg må få i dem noe mat. På arenaen i dag serverte de paella, men den var for det første alt for dyr og sikkert full av salmonella den også, det det var rimelig uaktuelt. Det de derimot hadde lyst på var sånn salat jeg trylla fram sist, altså fra Burger King når jeg leita etter McDonald´s. Ok, jeg var helt sikker på at jeg huska veien (vi har faktisk ikke brukt Google maps i hele dag), så jeg kasta meg i bilen og for avsted for å finne salat. Et eller annet skar seg litt, for plutselig sto jeg ved den McDonald´s sjappa som google hadde prøvd å vise meg på onsdag, og hvor Burger King hadde gjort av seg aner jeg ikke. Det positive her var jo at jeg hadde kjørt i bare 17 minutter, og de hadde sånne skjermer til å trykke på, så bestillinga var den mest smertefrie vi har hatt på hele turen. For første gang fant jeg også samme vei tilbake som jeg kjørte dit, så hele handlinga gikk på bare 40 minutter, og det er et faktum at salaten var enda bedre en den de fikk på onsdag.

Så var det dags for hopp kvalifisering U14, og Eline var sist ut i klassen sin. Hun leverte 2 bra hopp og et vi velger å ikke snakke om. For de som fortsatt ikke har fått det med seg satte hun ny norgesrekord som nå er på 15.7 meter. Dette holdt dessverre ikke helt til finaleplass, og ettersom nå i år er 202 år siden vi var i krig med svenskene er planen videre å anskaffe blå/gule t-skjorter og være medgangssupportere for de kjekke svenske gutta som hittil har gjort det svært bra i dette mesterskapet.

Når Eline var ferdig og skibaggen pakka og stua bort i bilen var det på tide å komme seg til hotellet, som faktisk er utstyrt med AC som virker over all forventning, ta seg en dusj og slappe av litt før middag. Turen tilbake til hotellet ble også gjennomført uten hjelp fra google, og vi tok en aldri så liten runde innom et fasjonabelt boligstrøk vi ikke hadde sett før. Jentene rakk faktisk også en kjapp bytur før vi endte opp med den mest trøblete matbestillinga vi har opplevd hittil. Ikke nok med at fyren ikke kunne et ord engelsk, men jeg tror ikke han kunne spansk heller, og det var knytta stor spenning til hva vi skulle ende opp med. Når alt kom til alt var det hamburger med egg, tomat og kokt skinke, så jeg regner med at kokken hadde det ganske så morro når han lagde den bestillinga. 

I dag var det en bitteliten søt tomat som skulle testes, men ut fra det ansiktet falt det nok ikke helt i smak.

Planen for morgendagen er å sove lenge for så å reise til arenaen for å heie fram alle våre nye (og noen gamle) venner i finalene.