Norges Vannski- og Wakeboard Forbund

Norges Vannski- og Wakeboard Forbund

Barefoot Scandinavian Open 2019, Kokkola, Finland

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 31. Jul 2019

Årets Konkurranse gikk I Kokkola på Evert Artsens hjemme arena. I fantastisk vær og med supre forhold, hygget 27 deltagere seg med masse fin kjøring, mange PB og rekorder.
I tillegg til de skandinaviske deltagere hadde Kokkola besøk fra Belgia, Nederland, England, USA og New Zealand..
Alt funket slik det skulle, Kokkola Barefoot kunne greiene sine. Evert Artsen Jr. satt ny Finsk rekord i Trick med 7530 poeng og hoppet noen syke hopp over 25 meter. På dame siden stilte Georgia Groen fra New Zealand med solid kjøring i alle grener. Simon Williamson stilte med et bredt lag med ungdommer som stadig kjører bedre og bedre, det er veldig gledelig for sporten.

Tobben Mærde var eneste norske deltaker på dette mesterskapet.  Han snublet litt i trick og sliter fortsatt med å lande lange hopp.. Slalomen satt som den skulle og han lå lenge på sølvplass, men endte tilslutt på bronse plass i slalom og bronse overall... Greit fornøyd med både kjøring og plassering...

Resultatene fra mesterskapet finnes her.

Banketten ble holdt på en flott plass helt ned til havet rett utenfor Kokkola sentrum.

Stor takk Til Kokkola Barefoot team for en super helg....

Neste år er det Norges tur igjen, og vi ønsker alle Barefootere interesserte velkommen på Stavsjøen i uke 31....

Red. Tobben Mærde

Fornøyde deltakere...!

Norges eneste deltaker, Tobben Mærde fra Neglespretten Wakeboard og Barfotklubb

Er nok ikke bare været disse to er fornøyde med.....

Ikke noe i veien med rekrutteringen.

Tobben på pallen!


0 Kommentar

Klubbkveld hos Lillehammer vannskiklubb 29. juli

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 30. Jul 2019

Lillehammer vannskiklubb har gjennomført årets første klubbkveld i et fantastisk vær med mange ivrige vannskiløpere på vannet.

Med sol og rundt 30 grader i lufta og 23 grader i vannet lå alt til rette for at det skulle bli bra oppmøte denne dagen. 22 utøvere fra 8 til 44 år var på vannet, de fleste flere ganger. I tillegg var en del innom for å bade og kose seg. Mange familier tok med grillmat og var med oss hele kvelden, til sammen hadde vi i overkant av 50 besøkende i dag.

Vemund, Morten og Håkon kjørte båt i kveld, mens Ingela, Sigrid og Veline sørget for god organisering, hjalp de yngste deltagerne og var også med i båten.

Vi takker alle som møtte opp i dag og bidro til en flott klubbkveld.

Flere bilder finner dere på bildegalleriet.


0 Kommentar

Norge med svært sterk laginnsats i Hellas

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 29. Jul 2019

Norges lag under+35 EM er nå tilbake etter et svært vellykket mesterskap. Forholdene var optimale, arrangementet var strålende og Norges lag presterte meget godt. 

Hanne Lotte Finstad tok med seg en bronsemedalje i trick. I tillegg kvalifiserte hun seg til finale i slalom etter å ha tangert sin personbeste med 5@16/52.


Lise Elgesem Vang kvalifiserte seg til finale i alle tre grener og endte opp med sølvmedalje i slalom etter å ha blitt slått med en halv bøye i finalen. Videre knuste hun konkurrentene i hopp og tok gullet etter å ha hoppet det lengste hoppet sitt noensinne på hopphøyde 150cm. 33,2 meter!! I tillegg tok hun med seg en sølvmedalje i overall i klassen damer 45+. Fantastisk!


Ole Johan Bjørnøe bommet for en gangs skyld på 12 meteren i slalom og kom derfor ikke til finale. I hopp og trick derimot leverte han sterkt. Han tok en bronsemedalje i trick og avsluttet hele mesterskapet med et monsterhopp på 50,2 meter i en sinnsykt spennende finale. Dette ga ham gull i hopp og sølv i overall i klassen herrer 35+


Lasse Johnsen var som vanlig i storform også under dette mesterskapet. Han knuste konkurrentene i hoppfinalen og vant også overall med drøye 2500 poeng. I tillegg ble det en overraskende bronse i trickfinalen. 3 medaljer også på ham med andre ord!


Anders Foss kvalifiserte seg enkelt til finale i herrer 35+, og vartet opp med fantastisk kjøring også i finalen. Resultatet ble 4@11/55, det samme som sølvvinneren, men på grunn av svakere resultat i kvalifiseringen ble det en svært sterk bronse i klassen. Dette er Anders sin første EM-medalje, og Norges første i slalom i denne aldersklassen på svært mange år. 


Lars Marthinsen var teamcaptain og deltok i klassen 45+ i slalom. Han kjørte 2@12/55 i kvalifiseringen, og måtte ut i en nervepirrende omkjøring med to andre for å avgjøre hvem som skulle gå til finale. Denne vant han, og endte i sin første EM-finale noensinne. 


Det var 19 nasjoner med i årets EM. Norges lag gjorde en svært god figur og endte på 4. plass med kun 6 utøvere på laget. Vi har svært mange gode løpere hjemme, og håper at disse deltar til neste år slik at vi kan ta en pallplass også i team-konkurransen. 

Alle resultater fra konkurransen finner du her


  


0 Kommentar

VM paravannski over for denne gang!

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 28. Jul 2019

Da er VM paravannski 2019 historie. Til sammen 44 utøvere fra 11 nasjoner har konkurrert i fire dager på den flotte arenaen til Slåstad Vannskiklubb på Skarnes.

En rekke personlige rekorder er blitt satt, i tillegg til 14 verdensrekorder (som avventer godkjenning fra det internasjonale forbundet).

Bjørn Gulbrandsen fra Norge tok sølv i herreklassen synshemmet både i trick og i hopp, og med gårsdagens bronse i slalåm ble det sølv sammenlagt også.
Andrea Pharo Ronde tok sølv i slalåm i klassen damer synshemmet.
Vi gratulerer begge to så mye med flotte resultater!!

Norge tok  en 7. plass i lagkonkurransen.

Alle resultater ligger ute på denne linken: https://www.iwwfed-ea.org/competition.php?cc=D-19IWWFD01

Takk for denne gang!

Takk for nå!! - foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan

Bjørn Gulbrandsen NOR i trick - foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan

Andrea Pharo Ronde NOR - foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan


Delphine Le Sausse FRA - foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan


0 Kommentar

Første finaledag VM paravannski, Skarnes

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 27. Jul 2019

Enda en flott dag på vannskianlegget til Slåstad Vannskiklubb på Skarnes.

Og første finaledag der alle slalåmklassene og noen av trick klassene blir kjørt.

To av de norske utøverne, Bjørn Gulbrandsen og Andrea Pharo Ronde skal også ut i finaler om ikke så lenge.

For de som ikke kan være tilstede live på arenaen, så kjøres begge finaledager på webcast. Klikk på disse lenkene for å se fra konkurransen

Lørdag: https://www.youtube.com/watch?v=O9v7Wv3uBrQ&feature=youtu.be

Søndag:https://www.youtube.com/watch?v=M865kpV7yco&feature=youtu.be

foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan


Andrea klar for finale! - foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan


Bjørn mot finaleplass - foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan


0 Kommentar

VM paravannski, Skarnes

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 26. Jul 2019

Første dag av VM ble vel gjennomført, og det ble satt en del personlige rekorder.

Alle resultater etter torsdagens konkurranser finnes her.

Alle tre av våre utøvere var i aksjon i slalåm.  Bjørn Gulbrandsen og Andrea Pharo Ronde var i aksjon.
Bjørn og Andrea gikk videre til finalen i sine respektive klasser.  Dessverre klarte ikke Dot Bergh å komme til finalen i sin klasse, men Dot gjorde en bra kvalifisering.

Norges lag i VM; Dot Bergh, Bjørn Gulbrandsen og Andrea Pharo Ronde
foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan


Fredagens konkurranse er nå i gang med kvalifisering trick herrer (sittende), etterfulgt av trick damer og herrer for svaksynte. Etter det blir det kvalifisering hopp (alle klasser).
Bjørn Gulbrandsen er eneste norske utøver som skal i aksjon i dag, både i trick og hopp. Vi ønsker Bjørn lykke til!

Ashley Baerg (CAN) i gårsdagens trick kvalifisering
foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan


Lars Lauridsen (DEN) fra gårsdagens trick kvalifisering
foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan

Team Australia
foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan

Bjørn Gulbrandsen (NOR)
foto: Slåstad VSK/Asgeir Sektnan



0 Kommentar

Webcast fra internasjonale mesterskap

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 25. Jul 2019

Det foregår to internasjonale mesterskap nå om dagen, EM 35+ i Ioannia, Hellas og VM paravannski på Skarnes.

Det internasjonale vannski og wakeboardforbundet, sammen med sine regioner jobber for å få spredd live bilder fra deres konkurranser.  Så for disse to ovennevnte mesterskapene finnes det egne webcast, produsert av the Waterski Broadcasting Company:


Webcast torsdag 25. til søndag 28. juli:  https://www.youtube.com/watch?v=jSkTbYwleME


Webcast lørdag 27. juli:  https://youtu.be/O9v7Wv3uBrQ

Webcast søndag 28. juli:  https://youtu.be/M865kpV7yco



0 Kommentar

Regional samling i Tønsberg 21. juli

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 24. Jul 2019

Tønsberg Vannski og Wakeboardklubb avholdt en regional samling for wakeboardere søndag 21. juli, på sitt anlegg på 3. dammen i Tønsberg.

21 utøvere deltok på denne samlingen, under ledelse av Geir Sørlie.

Det ble en flott dag med mye bra aktivitet på vannet.


0 Kommentar

Det nærmer seg........!

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 23. Jul 2019

Det er ikke lenge igjen før VM paravannski er i gang her på Skarnes.

Alle 11 nasjoner er på plass og i full gang med treningene sine for å bli kjent med arenaen.

Onsdag kl. 18.00 er det en kort åpningsseremoni på arenaen, før det braker løs torsdag morgen kl. 08.00 med kvalifiseringene. Fredag er det også kvalifiseringsrunder med start kl. 08.00.

Finalene lørdag og søndag begynner kl. 09.00

Det er spådd flott vær de kommende dagene, så det er bare å ta med seg solkrem og komme seg til vannskiarenaen på Sør-Odal Idretts- og Aktivitetspark (SIAP) på Skarnes!


0 Kommentar

EM 35+ 2019

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 22. Jul 2019

25. til 28. juli avholdes 35+ EM i Hellas, nærmere bestemt Ioannina. 

Norge stiller med et sterkt lag, ledet av fjorårets EM vinner Lise Elgesem Vang. De har lyst på å forsvare de sterke prestasjonene Norge gjorde under fjorårets EM, der laget også tok en sterk tredjeplass i lagkonkurransen.

Norges lag består av følgende utøvere:

Herrer 35+:
Anders Foss, Asker og Bærum VSK, slalåm
Ole Johan Bjørnøe, Kvelde VSK, slalåm, trick og hopp

Damer 45+:
Lise Elgesem Vang, Kvelde VSK, slalåm, trick og hopp

Herrer 45+:
Lars Andreas Marthinsen, Asker og Bærum VSK, slalåm

Damer 55+:
Hanne Lotte Finstad, Slåstad VSK, slalåm og trick

Herrer 65+:
Lasse Johnsen, Slåstad VSK, slalåm, trick og hopp


Starttider, og etter hvert resultater, vil komme på denne siden.

Vi ønsker det norske laget lykke til!!



0 Kommentar

Siste frist for kvalifisering til junior EM vannski

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 18. Jul 2019

 

Meddelande angående  U-14 U-17 EM i  27-31/8 i Roquebrune Frankrike.

Landslagsledningen har beslutat att förlänga tidsfristen för kval till ovan mästerskap fram till och med söndag 4  Augusti.

Vi önskar alla ungdomar och juniorer lycka till!


Magnus Jonsson

Landslagstrener


//Manne




0 Kommentar

Scandinavian Youth Championship 2019, dag 4

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 16. Jul 2019

Dag 4.

Siste konkurransedag og hjemreise. Dette skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik dag.


Planen var å ha bussen ferdigpakket før frokost, og jammen klarte vi ikke å holde oss til planen.

 

En etter en kom de drassende med det de hadde av bagasje ut på parkeringsplassen, og kl. 07.15 hadde alle sammen både fått tingene sine i bussen og fått i seg ei brødskive eller to til frokost.

Konkurransen kjøres som en to-runders konkurranse, og startlistene for runde to var jammen helt like som startlistene for runde en. Ganske kreativt egentlig.

For de av dere som ikke har fulgt med på den offisielle resultatsiden, så kommer en oppdatering på helgens prestasjoner her, i en nesten helt tilfeldig rekkefølge.

 

Nora Stokke, U14 : 

Nora stilte i alle tre grener, og ble stående med 2.25/52-16 i slalåm, 770 poeng i trick og  14,4 meter i hopp, noe som forøvrig er ny personlig rekord. Disse resultatene ga henne gull i slalåm, sølv i trick og bronse i hopp, samt en sølvmedalje i kombinert.

 

Emma Christine Kvisla, U14 :

Emma er det de kaller det i Danmark, er «slalåmspæsialist». Hun endte med resultatet 1/52-16. Første gang på korting i konkurranse og ny personlig rekord ga henne en andreplass og sølvmedalje i slalåmkonkurransen.

 

Kaja Stalheim, U14 :

Kaja er hoppspesialisten blant jentene, og klinte til med en serie gode hopp. Det lengste av dem ble hele 15, 3 meter, noe som er personlig rekord og holdt til 2.plass i hopp-konkurransen.

 

Eline Elgesem Vang, U17 :

Eline er en tregrensløper som stor sett leverer stabile resultater. I helgen endte hun opp med 5/55-16 i slalåm, 1360 poeng i trick (noe som forøvrig er ny personlig rekord), og 20 meter i hopp, noe som er årsbeste. Når det gjelder plasseringer i konkurransen fikk hun med seg bronse i slalåm, sølv i trick, sølv i hopp og bronse kombinert.

 

Nicoline Sandberg, U17 :

Nicoline stilte i slalåmkonkurransen, men fikk det ikke helt til å stemme denne helgen. Hun endte med resultatet 1,5/55-18, noe som holdt til en 5.plass.

 

Trym Stokke, U17 :

Trym stilte i to grener, og kan notere seg 1200 poeng i trick og 4.5/58-16. Ny personlig rekord i begge grener for gutten fra Skien.

 

Petter Wigdel, U17 :

Petter stilte i alle tre grener, og fikk med seg 550 poeng i trick, 2.5/58-16 i slalåm og hele 32,8 meter i hopp. Personlig rekord i hopp og årsbeste i i både trick og slalåm.

 

Sondre Stalheim, U17:

Sondre er en solid all-around løper, og fikk i helgen følgende resultater: 3,5/58-18 i slalåm, 1620 poeng i trick og 29,5 meter i hopp. Her skriver vi altså personlig rekorder i hopp og trick, årsbeste i slalåm og bronsemedaljen i trick rundt halsen.

Nicolai Skaug, U17:

Nicolai stilte i trick og hopp. Han fikk med seg 830 poeng i trick, og hoppet 24,6 meter og kan skrive ny personlig rekord på cv´n.


Trym Larssønn Knapkøien, U17:

Trym deltok i hopp-konkurransen, og leverte en serie gode og utrolig pene hopp denne helgen. Han fikk en bestenotering på 22,9 meter, noe som er personlig rekord for unge lovende Knapkøien.

  

Vemund Viker, U21

Vemund er egentlig U17, men på grunn av at det er en begrensning på hvor mange deltagere hvert land kan ha i hver klasse måtte han stille i U21 denne gangen. Han tok utfordringen på strak arm. Han endte opp med 3/58-18 i slalåm, 410 poeng i trick og 18 meter i hopp, noe som forøvrig er personlig rekord. Det hoppet sikret han også bronsemedalje både i hopp og kombinert.

 

Marius Stalheim, U21

 Marius stilte også i alle tre grener. Han tangerte sin personlige rekord i slalåm med 4/58-18, nytt personbeste i trick med 440 poeng og klinket til med 19,2 meter i hopp, noe som er 1,4 meter lenger en hans tidligere personlige rekord. For sine prestasjoner fikk han med seg sølv i hopp og sølv i kombinert.

 

Pernille Amalie Rise Eriksen, U21

Pernille tenkte som så at når hun først var med, så kunne hun sette personlig rekord i alle grener. 4/55-14 sikret henne bronse i slalåm. I trick fikk hun med seg 1130 poeng, noe som holdt akkurat til gull, mens i hopp fløy hun 16 meter, og for det hoppet fikk hun også en gullmedalje. Med disse resultatene fikk hun også med seg gullmedaljen i kombinert hjem i bagasjen.

 

Tuva Larsdatter Knapkøien og Veline Viker.

Tuva og Veline var med som «trainees» blandt dommerne, og skulle prøve seg som dommere sammen med langt mer rutinerte jurymedlemmer. Nå skulle det vise seg at jentene våre dømte fletta av de langt mer rutinerte grinebiterne, og innen første dag var omme var de rutinerte dommerne tilsidesatt. Tuva og Veline var inne på dommerlista, og de rutinerte var ute. Slett ikke ille for to unge, nyutdannede jenter fra innlandsnorge.

 

 

Fra venstre har vi Geir Stalheim, så en fyr som sneik seg med på bildet, deretter kommer Monica Knapkøien, Lars Ødegårdstuen og Monica Stalheim. Disse har stått på døgnet rundt for at dette skulle bli en god opplevelse, ikke bare for laget, men også for de som satt hjemme og fulgte med. De har filmet, kommentert, laget mat, trøstet, sørget for at utstyr og løper er på plass på brygga og jeg vet ikke hva.

Jeg har tidligere nevnt at mange av de svenske utøverne stort sett har hengt rundt det norske laget. Speakeren har nevnt Norge, snakket om det norske laget eller reklamert for facebook-profilen vår i alle fall hvert 7. minutt under hele konkurransen. Siste dagen på arenaen kom også en av de svenske lederne bort til meg og spurte hva hemmeligheten var?

Jeg måtte be han utdype litt, og det han egentlig lurte på var følgende: Hvordan har dere klart å bygge et så sterkt lag, med tanke på samhold? De hadde lagt merke til hvor positive og glade alle var uansett hvordan det gikk (nå gikk det jo stort sett veldig bra), de har sett hvordan løperne våre støtter og heier på hverandre, og jammen hadde de ikke sett på facebook at vi var venner på kveldstid også. Dette forteller meg at vi blir lagt merke til, selv ut over landegrensene våre.

Men nå var medaljene delt ut og det var på tide å kneppe på tilhengeren og reise hjemover. Det skulle vise seg å ikke være så lett, for den beskjeden om å pakke alt utstyret og legge det på hengeren før premieutdeling hadde blitt oppfatta på en helt annen måte. Det de hadde hørt var at alt utstyret kunne ligge strødd utover arenaen og at det sannsynligvis rydda seg selv bare de utsatte det lenge nok. Etter litt tid var da omsider alt på plass, og vi kunne sette kursen nordover igjen. Vi tok farvel med Trym Stokke på arenaen, da han skulle på jobb mandag morgen og foretrakk fly fremfor buss. Alle Stalheimene stua seg sammen i bobilen, mens resten av oss pent måtte kjøre bussen hjem. Stemningen var overraskende god de første milene, og allsang var nok en gang på tapetet. Når vi skulle inn i Sverige var det litt stopp, da ville nemlig en søt svensk toller veldig gjerne se passene våre. Overraskende nok hadde de aller fleste kontroll på papirene sine bortsett fra Nicolai, som bedyret at hans pass lå i en av de 17 bagene han hadde lagt inn på tilhengeren. Dama trodde han på hans ord, og etter bare få minutter fikk vi reise videre. Etter 17 mil var tanken tom, og tilfeldigvis stoppa vi for å fylle både bilen og magen et sted der McDonald´s var representert. Junk-food er noe som har vært etterlengtet hele turen, så gleden var stor da det gikk opp for gjengen at det slett ikke bare var bilen som skulle få mat.

 

Etter denne stoppen ble det langt roligere i bussen, og sangen gikk over til rolig prat før det ble helt stille. Og stille hadde det vært i over en time, før Petter plutselig gauler ut et eller annet refreng, og så ble det stille igjen. Kl. 03.30 var det på tide å si farvel til Nicolai, da hans far sto og ventet i en grøftekant. En time seinere rullet vi inn på Siap for å sette av Pernille. Hun begynte å få dårlig tid, for hun skulle kjøre sørover og plukke opp noen venninner, for så å kjøre til Lofoten. Resten av oss reiste hjem til undertegnede for noen timer søvn, og ved 6 tia om morgenen hadde vel de fleste sovnet i mer eller mindre behagelige positurer.

Jeg vil rette en stor takk til hele laget for den gleden og det gode humøret dere sprer om dere med. Det går ikke an å være sur og sint i nærheten av dere. Jeg vil takke 2 x Monica, Geir og Lars for alt det arbeidet dere gjør for at ungdommene våre skal ha det bra, dere er unike. Til slutt vil jeg rette en takk til NVWF for at dere gjør dette mulig. Til sistnevnte har jeg også et ønske. En vannskiarena er utrolig lang, jeg ønsker meg en elektrisk sparkesykkel.

Knut Einar

 

 

 

 


0 Kommentar

Scandinavian Youth Championship 2019.

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 14. Jul 2019

 

Dag 3.

 

Når det gjelder det å komme seg opp om morgenen, så stoler i grunn ikke Monica K. på særlig flere en seg selv. 06.45 gikk hun en runde og banka på dørene for å sjekke at alle var våkne. Hun var faktisk så ivrig i tjenesten at hun ble stående og banke på sin egen dør, sannsynligvis for å vekke Lars som hun tilfeldigvis deler rom med.

 

Setter inn bilde...

 

Hele gjengen befant seg i frokostsalen akkurat da de skulle. Jeg selv fikk knipsa et bilde av den berømte ostehøvelen, men turte ikke å røre den. Gitte var på vakt og passa godt på både skinke og ostehøvel.

 

 

Vi ankom arenaen på omtrent samme måte som tidligere (flagg ut av alle vinduer og musikk på det om kan sies å være et anselig volum), og etter et kjapt lagledermøte fikk Nora gleden av å starte ballet med sin første runde i slalåm.

Og for en dag dette skulle bli. Det kom person-beste og årsbeste på løpende bånd i slalåmrunden. Noen få kom litt skuffet opp av vannet (som forøvrig ligner på et eller annet grumsete heksebrygg), men skuffelsene ble utrolig fort snudd til glede over andres suksess.

 

Etter slalåm var det trick som sto for tur. U14 jenter ble gjennomført, og så startet problemene. Videooverføringa fra båten slo krøll på signalene sine, konkurransen ble stoppet. Det ble etter litt feilsøking konkludert med at de ga opp hele ovrerføringa, og resten av trick-konkurransen skulle filmes med et godt, gammalt håndholdt kamera og dømmes i ettertid. Nå skulle det vise seg at dette er en sjeldenhet her i Danmark, og nærmeste kamera var over en time unna. Avgjørelsen om å kjøre hopp før trick var derfor meget forståelig.

 

Det som ikke var så forståelig var hvilken rekkefølge de forskjellige klassene skulle kjøre i, og jeg tror egentlig ingen fortsatt har funnet ut av det. Det viktige var visst at gutter U14 skulle få nok hvile før de skulle hoppe. Resultatet ble at i henhold til planen fikk ikke jenter U21 tid til å få av seg hoppdrakta før de skulle ha sin runde i trick.

 

Uansett, nå begynte moroa for alvor sett med norske øyne. Kort fortalt så hadde vi 10 norske hoppere, og vi skriver 8 personlige rekorder og 2 årsbeste. Det var faktisk såpass oppsiktsvekkende at selv den svenske speakeren fikk problemer med å snakke om noe annet en den norske utviklingen i hopp. Han klarte også på et tidlig tidspunkt å si at undertegnede hadde lovet bort kake til alle de norske som satte personlig rekord, og det var det på en måte relativt mange av utøverne våre som fikk med seg. Jeg har totalt mistet oversikten over hvor mange kaker jeg må bake når jeg kommer hjem.

 

Det er også verdt å nevne at noen blir litt gladere over egne prestasjoner en andre. Petter satte i et hyl som ville fått hvilken som helst 14 år gammal jente på Justin Bieber-konsert  til å bli grønn av misunnelse, og Nora glemte helt å slippe håndtaket når hun skulle inn til land, og kjørte rett i veggen som avslutter sjøen. De fleste nøyde seg imidlertid med å klistre på seg et digert smil og rekke en arm i været.

 

 

I år som i fjor, så tiltrekker den norske campen seg utrolig mange svenske løpere, forskjellen nå er at det slett ikke bare er gutta som kommer på besøk, men også jentene har begynt å tiltrekkes av den norske gjengen. Det har faktisk gått så langt at de ønsker å bli litt norske.

 

 

Ella Björlin har lagt inn en relativt god søknad som snart er ferdig behandlet. Det ryktes også at hun har vært observert på opp til flere spaserturer med en av våre mannlige utøvere fra en klubb som ligger litt nord for Skarnes, men sør for Lillehammer. Det er også observert en svensk blond kjekkas som sannsynligvis ønsker å tilbringe langt mer tid i Larviks-området en han tidligere har gjort.

 

 

Dagen i dag ble veldig lang og veldig varm. Skygge har vært mangelvare, så for mange ble tilhengeren et naturlig tilfluktsted. Det gikk plutselig opp for meg at Sondre og Eline hadde forsvunnet, men jammen fant jeg dem ikke sovende i den eneste skyggen som var å oppdrive.

 

Jeg glemte nesten å nevne at våre dommer-traines, Tuva og Veline har blitt oppgradert til fullverdige dommere, noe som må anses å være en stor tillitserklæring fra det eksisterende dommerpanelet. Lars Ø. ble hanket inn som kalkulator i trick, men det var nok mer en nødvendighet. Det viste seg nemlig at han som faktisk hadde jobben ikke hadde filla peiling på hvordan trick skulle kalkuleres. Lars gikk på oppgaven med strak arm og leverte et mer en tilfredsstillende resultat.

 

Setter inn bilde... 

 

En ting som går igjen, det er at vi er skikkelig elendige på å gi viktige beskjeder til rett person, og av en eller annen grunn ser det ut til at jeg alltid er den siste som får vite det når noe haster. I dag kom plutselig noen (Monica K.) på at hoppskia til Kaja faktisk hadde fått litt juling under treninga i går, og trengte sårt litt reparasjon. Flaks at vi tilfeldigvis hadde med både hurtigherdende epoksy, tvinger og plankebiter for å utføre en nød-reparasjon på stedet. 

Det hører også med at jeg selv og Lars limte hoppskia til gutta på kjøkkenbordet hjemme natta før avreise. Meldinga om skaden på den skia fikk jeg kl.00.17, etter at tenna var pussa og pysjen var på.

 

I dag har jeg også blitt gjort oppmerksom på at i min iver etter å fremheve mine egne prestasjoner innen turn og gymnastikk, så kom jeg visst i skade til å glemme å nevne at det også var en konkurranse i det å stå i «planke». 

Monica K. vant veldig nesten, kun slått av Nicolai.

 

Etter 11 timer vannski-kjøring var vi ferdige med konkurranse for i dag. Grilling på arenaen, denne gangen av egeninnkjøpt mat, sto på menyen. Det ble et relativt kort måltid, og avreise (med flagg og det hele) skjedde ikke veldig lenge etter 20.45. Tilbake på hotellet ble det egentlig bare litt stille prating ved et bord som er plassert utenfor rommene våre, før alle forsvant til sine respektive rom for litt etterlengtet hvile.

 

 

Jeg avslutter dagens brev med et stemningsbilde fra Camp-Norway, tatt i et av de få øyeblikkene de svorske utøverne var opptatt med noe annet.

 

Morgendagen bringer nok en konkurransedag der alle våre utøvere skal på vannet, før vi setter kursen hjemover igjen.


0 Kommentar

Scandinavian Youth Championship 2019 dag 2

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 13. Jul 2019

 Dag 2.

 

I dag var det treningsdagen, og etter en lang natt med planlegging fra Monica K, Lars og undertegnede var planene lagt. Vi hadde bestilt 20 treningsturer, og var da tildelt to timer og 20 minutter. Dette skulle dekke 4 pass i slalåm og 3 hopp, noe som skulle vise seg å bli en utfordring. 20 av minuttene skulle dessuten være båtførers pause.

 

Nok om det, vi skulle starte dagen 08.00 i frokostsalen, og da jeg selv ankom 07.58 var jeg sistemann. 

 

 

Dette er jo en form for hotell, og jeg har rett og slett ikke noe å klage på når det gjelder frokosten. Den ble servert av ei høy dame med mørkt kort hår som sannsynligvis heter Gitte. Nå er det jo ikke slik at det er automatikk i at Gitte var fornøyd med oss selv om vi var fornøyd med henne. Trym K. fikk gjennomgå fordi han tok på skinka hennes (den skulle visst ikke berøres av menneskehender), og jeg selv fikk en runde med sinte kommentarer fordi jeg brukte ostehøvelen feil. Nå skal det sies at dette var en meget avansert ostehøvel som jeg rett og slett måtte prøve, selv om jeg egentlig ikke liker ost spesielt godt. Jeg skal se om jeg drister meg til å ta et bilde av den i morgen.

 

Vi hadde til og med tid til å teipe fast et balkongflagg på tilhengeren før vi satte kursen mot arenaen, og så for oss en skikkelig ankomst som ville bli husket i lang tid. Vi kjørte inn på området med flagg ut av alle vinduer, musikk på full guffe og ellers fullt av liv i bilen. De to som var på plass før oss fikk det relativt travelt med å finne fram telefoner og filme oss der vi kom kjørende.

 

Vel framme koblet vi av tilhengeren og jeg kommanderte alle til å få kontroll på eget utstyr. Når alt var strødd ut over bakken og alle følte at de hadde full kontroll fikk vi vite at startbrygga var på den andre siden av sjøen, så da var det bare å lempe alt inn igjen. Heldigvis synes ikke ungdommen det er noe stress med dobbeltarbeid, så de tok det nesten med et smil.

 

 

Vi fikk også vite at delene til båten ikke dukker opp før om tidligst to uker. Han som skulle bestille dem med ekspress-frakt hadde forveksla det med snegle-frakt, så resultatet blir at den gamle SkiNautique 196 blir brukt hele helga. For oss som har vært med en stund er dette nesten litt nostalgi, mens de fleste av ungdommene skjønner egentlig ikke at det er noen forskjell. Båt er båt, og godt er det.

 

Monica K. styrte treninga fra brygga, og sørga for at alle var klare akkurat da de skulle, og sjelden har vel noen sett en så effektiv treningsøkt. Jeg selv satt i båten og gjorde sånn jeg har sett at profesjonelle trenere gjør. Lars, med god hjelp fra 2x Stalheim satt på en krakk og var ekspertkommentatorer. Selv om arrangøren gjorde en god jobb med å somle, så kom vi i mål bare 10 minutter etter at Finland skulle begynt sin trening.

 

 

Dette bildet viser egentlig hvor mye sjøgress det er her, men sånn i ettertid så innser jeg at det slett ikke synes på bildet. De fleste av løperne våre så mest ut som troll og trollkjærringer i det de vart dratt opp, og det meste av setup´en ble brukt til å fjerne det som ligna mest på uønsket hårvekst.

Etter treninga var det på tide med en kjapp dusj før vi skulle finne et passende sted for lunsj.

 

Her bukte vi Google til å hjelpe oss med å finne en pizza restaurant, og Google var som alltid meget behjelpelig. Vi starta fra hotellet med en bobil på slep, og havna på et sted som hadde et helt bord og 4 stoler. Vi fant vel fort ut at det ble litt i trangeste laget, så vi spurte Google om han kunne føre oss til et litt større sted, og joda, Google leda oss rett til Dallas Pizza og brødskiver. Her var det riktignok større, men med 3 bord med plass til 4, og et av dem mangla stoler, så var heller ikke dette stedet vi hadde sett for oss. Det var da Monika S. kom på at hun hadde jo sett en Italiensk pizzarestaurant for litt siden, så da ble det plutselig en bobil med en minibuss på slep rundt omkring i Brøndbys gater.

 

 

De som jobba her kunne hverken dansk eller italiensk, men etter mye om og men kunne de faktisk litt norsk. De leverte bare to retter feil, og glemte helt maten til Monika K, men sånn utenom det ble det en riktig hyggelig lunsj.

 

Vi hadde faktisk såpass god tid at vi rakk nok en tur tilbake til hotellet for tid til egen disposisjon. Noen valgte å ligge rett ut på senga (jeg), mens andre benyttet tiden til å pleie sosial omgang, trene, gå turer og jeg regner nesten med at Lars fikk tid til å fange et spøkelse eller to i Harry Potter spillet han driver med.

 

Avreise tilbake til arenaen for åpningsseremonien kl18.00 gikk veldig som planlagt, og vi kopierte ankomsten fra i dag tidlig med flagg og det hele. Denne gangen langt mer vellykket, og det var opptil flere som så at vi ankom.

 

 

 

Åpningsseremonien ble omtrent sånn som åpningsseremonier pleier å være. Lagene ble stilt opp sånn omtrent lagvis og måtte høre på en relativt lang tale, i år på engelsk.

 

 

Har du noen gang lurt på hvordan det er så stå bakerst i en sånn flokk, når alle andre er litt høyere en det du er selv? Vel, her er svaret:

 

 

I den tidlige omtalte talen, så prata fyren om meningen med at internasjonale konkurranser var å bli kjent med mennesker fra andre land som dyrker den samme interessen som vi har selv, og oppfordret derfor alle til å blande landene når vi satte oss for å spise, så to minutter etter at talen var avsluttet og det var på tide å finne seg bord å sitte ved, så satte vi oss selvfølgelig lagvis.

 

 

Nå skal det nevnes at alle de fire løperne fra Finland sitter i enden på bordet vårt, men det var sannsynligvis kun fordi det ikke fantes noe ledig bord til dem.

 

Arrangøren hadde leid inn en kokk for å grille, og menyen besto av noe kokken hardnakket påsto at var svin.

 

 

Et godt trent øye, med hjelp av en ikke så veldig godt trent gane identifiserte dette som vaktel, men så lenge ungdommene trodde det var kylling gikk det veldig greit, og de fleste var godt fornøyd med måltidet.

 

Vel tilbake på hotellet var det tid for tauklatrekonkurranse mellom Veline og undertegnede. Jeg vil ikke skryte for mye, så jeg skal ikke fortelle hvordan resultatet ble. For de som er spesielt interessert, så ligger det en film av det på facebook sia vår. Du kan søke opp Scandinavian Youth Championship 2019, der kommer det også relativt hyppige oppdateringer om hva vi bedriver tiden med.

 

Ungdommene skulle få litt frihet under ansvar og være i seng til 23.00 mens vi voksne hadde et strategimøte oppe i 5.etajse med noen fra dommerpanelet. Noen hadde nok regna med at vi skulle bli der lenge, men dessverre for noen av dem var vi nede på rommene våre 22.58. Nå skal det sies at de fleste var veldig flinke og var i seng, men stakkars Marius som deler rom med selveste laglederen var ikke i senga si. Jeg selv og Lars begynte en leiterunde, men gutten var ikke å finne noen steder. Helt til jeg titta inn på rommet igjen, da lå han så søtt i senga si og lata som han sov, og når han liksom våkna påsto han at han hadde ligget der i alle fall i tre minutter.

 

Morgendagen har en tidlig start med frokost kl. 07.00 og avreise til arenaen 07.15 for forberedelse til konkurransestart 08.00.

 

 

 


0 Kommentar

Scandinavian Youth Championship 2019- reisebrev 1

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 12. Jul 2019

 Dag 1.

 

 

La meg først på presentere gjengen som skal være ambassadører for årets nordiske ungdomsmesterskap i vannski.

Bakerst fra venstre har vi: Trym Stokke, Vemund Viker, Marius Stalheim, Sondre Stalheim, Petter Wigdel, Trym Larssønn Knapkøien og Pernille Amalie Riise Eriksen.

Foran fra venstre står: Nora Stokke, Veline Viker, Emma Christine Kvisla, Eline Elgesem Vang, Nicolai Skaug, Nicoline Sandberg, Tuva Larsdatter Knapkøien, Kaja Stalheim og sist men ikke minst Andreas Stalheim som stiller som Hooligan.

 

I tillegg har vi i støtteapparatet med oss Lars Ødegårdstuen, Monica Knapkøien, Monica og Geir Stalheim, samt undertegnede, Knut Einar Kvisla.

 

Vi skulle møtes til avreise på SIAP kl. 10.00, og de fleste var faktisk mer en klare til å komme seg av gårde når bussen rullet inn på plassen ca. 09.30.

 

Det var selvfølgelig en del pakking som skulle gjøres, og med såpass mange som skulle ut og reise var tilhenger den eneste løsningen.

 

 

Dette ordnet ungdommen fint selv. All personlig bagasje ligger innerst på tilhengeren, deretter stablet de inn skiene, for så å legge drakter og sånt på toppen. Om de hadde noen plan bak pakkinga veit jeg ikke helt, men slik ble det i alle fall.

 

 

Her ser vi noen av de vi forlot på SIAP da vi reiste. De prøver så godt de kan å se ut som om dette er en hverdagslig hendelse, og at de slett ikke er skeptiske til å sende sine håpefulle ut i verden, men de klarer på en måte ikke helt å se rolige og avslappet ut der de står.

 

Da alle formaninger var gitt og Eline plassert i trygg avstand fra skyvedøra, så rullet vi ut fra plassen ikke mer en fem minutter etter planlagt tid.

 På denne turen skulle vi faktisk kjøre i følge med The Stalheims, som skulle henge på i bobilen sin. Det fungerte bra helt til første rundkjøringa på Skarnes, men da ble de rett og slett borte.

 

To minutter etter det kom det første spørsmålet om vi snart var framme, men etter trusler om at den neste som spurte måtte gå resten av veien, så ble det også det siste.

 

 

Første stopp var i Nordbytunellen. Her tok det relativt lang tid å komme gjennom, for i slutten av tunellen hadde de stengt høyre felt pga. veiarbeid. Nå skulle det vise seg at det slett ikke var noe veiarbeid å se, men for syns skyld sto det en enslig fyr med gul vest i grøfta og viste seg fram. 

Tiden vi sto inne i tunellen brukte Nicoline til å sette i gang en avstandsflørt med en gutt som satt i bilen ved siden av. Nå har det seg sånn at gutten neppe var mer en 6 år, og ble så redd av tilnærmelsene fra Nicoline at han begynte å gråte.

  

Den andre pausa tok vi på Nordby Shoppingsenter. 

 

 

Her ble vi også gjenforent med familien Stalheim. Forklaringa på hvorfor vi hadde kjørt fra dem var rett og slett at Geir hadde glemt verktøykassa si.

 

Ungdommene fikk hele 30 minutter til rådighet, og etter 45 minutter hadde til og med undertegnede funnet tilbake til møteplassen og ferden kunne fortsette sørover.

 

De fleste brukte tia i bussen til allsang, men noen syntes det ble alt for lite kuer å se på, så de tok seg en blund i stedet.

 

           


Trym S. satt faktisk og sov i denne stillingen i flere timer, og påsto hardnakket i ettertid at han ikke hadde vondt i hverken rygg eller nakke. Det at han gikk litt rart skyltes visstnok noe helt annet.

 

Omtrent i det vi passerte Gøteborg måtte opptil flere plutselig veldig tisse, og det var totalt krise. Det at vi på en måte ikke kunne stoppe akkurat der vi var, var på ingen måte noen gyldig grunn til å ikke stoppe. Det skulle vise seg at det faktisk tok hele 7 minutter fra krisa oppsto til vi fant en bensinstasjon som virket lovende. Her benyttet vi også anledningen til å fylle tanken med diesel, og når jeg står der og fyller får jeg se denne plakaten som henger på veggen.

 

 

Jeg gikk nå inn og spurte om det stemte, og dama bak disken sa at: Joda, bare ta med deg til barna. Med god hjelp fra Nicoline begynte vi å plukke is fra is-disken, og da utbryter dama: «Hur många er ni egentligen?» med et relativt bekymret uttrykk i ansiktet. Jeg sa jeg hadde med meg 15 barn i bilen, og jeg tror vel egentlig at hun fortsatt står der med et spørrende blikk i ansiktet.

 

 

Det var egentlig på tide med en middag også, men stedet vi nå sto var i stor mangel av sunne alternativer, så vi bestemte oss for å reise litt videre mens vi googlet etter et passende sted å spise. Det fant vi faktisk også, en veikro i Varberg ble valget. Jeg er litt usikker på hvordan det ble med den sunne maten, men alle var da i alle fall mette når vi kom ut igjen.

 

Nå var det vel ca. 2 timer og 30 minutter igjen før vi var framme, og allsangen nådde nye høyder. Ikke en gang murmeldyret Trym S. klarte å sove noe mer nå.

 

Når vi kom omtrent midt på brua over til Danmark var det vill jubel, og noen kom også med betroelser om at dette var første gangen i Danmark, og at det var en utrolig deilig følelse. Når vi noen minutter etterpå faktisk passerte grensa til Danmark kom det vel en og annen kommentar om en litt tidlig Danmarkjubel-avgang.

 

Vi passerte København og etter å ha bomma på avkjøringa to ganger var vi plutselig i Valensbæk. Der sto det så godt skilta til vannskianlegget, at vi like godt kjørte forbi den avkjøringa også.

 

 

 

De fleste tok seg tid til en kjapp runde i lekeparken, før vi spaserte bort og sjekka forholdene på arenaen.

 

Det var omtrent da jeg så på klokka og fant ut at resepsjonen på hotellet vårt skulle stenge om 30 minutter, og fikk stabla alle inn i bussen igjen. Vi ankom hotellet 22.50, og hadde hele ti minutter på oss til å sjekke inn.

 

God tid tenker vel du, men med tanke på den pakkinga som skjedde for 13 timer siden, så var det vel strengt tatt ikke mer tid en det vi trengte. 

 

I skrivende stund har alle funnet rommene sine, og har lagt seg på lading til trening i morgen.

 

 


0 Kommentar

Feriestengt forbundskontor

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 4. Jul 2019

NVWFs kontor vil nå være feriestengt frem til og med lørdag 20. juli.

Ingen henvendelser vil bli besvart i denne perioden.

Generalsekretæren vil fra den 21. juli være tilstede på VM paravannski på Skarnes frem til og med mandag 29. juli, og vil da være tilgjengelig på e-post og telefon.

Ønsker alle en riktig god sommer!!


0 Kommentar

Delfincup og finale NVWFs wake-cup 5. juli

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 4. Jul 2019

Fredag 5. juli blir det mye wakeboard aktivitet på 3. dammen i Tønsberg.

Tønsberg Vannski og Wakeboardklubb står nemlig som arrangør av en delfincup, i tillegg til at de skal arrangere 3. og siste konkurransen i NVWFs wake-cup.

Klubben ladet opp med en klubbsamling 23. juni, der 21 av klubbens medlemmer deltok. Vi regner med at klubben spisser inn formen til morgendagens konkurranser. Det ligger noen bilder fra klubbsamlingen i bildegalleriet.

Hvem stikker av med seieren og vandrepokalen etter morgendagens wake-cup konkurranse??
Sammenlagt resultatene etter de to første konkurransene finner dere her.

Det er jevnt i Girls klassen mellom Elisabeth Røyneberg og Tuva Storødegård (begge Sauherad IL, wakeboard).  Det er også tett i Boys klassen, der Magnus Kristiansen leder foran Knut Gravdal, med Håkon Aamodt og Elias Poppe på delt tredjeplass. Alle disse gutta kommer og fra Sauherad IL, wakeboard.

Kniving blir det også i Open damer, der Tina Steffensen (Kongsberg Wakeboardklubb) leder foran Maren Aamodt fra Sauherad IL, wakeboard.

I Open herrer leder Bork Ower (Sauherad IL, wakeboard) foran to Tønsberg gutter. Bjørge B. Veholmen og Jonas Sørlie, som begge deler andre plassen.

Vi gleder oss til en spennende avslutning her, på den flotte arenaen til Tønsberg Vannski og Wakeboardklubb!!

Lykke til alle sammen!

 


0 Kommentar

Helgens konkurranseaktiviteter vannski

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 4. Jul 2019

Før vi går inn i en måned der de aller fleste har ferie, eller deltar på internasjonale mesterskap, gjenstår det noen få vannski konkurranser.

Slåstad Vannskiklubb inviterer til Slåstad Junior Summer fredag 5. juli.
Her vil alle yngre utøvere få mulighet til å kjøre full tre grens konkurranse, og en siste konkurranse gjennomføring for de 13 utøverne som reiser til Nordisk Ungdomsmesterskap neste helg.
Konkurransen foregår på SIAP (Sør-Odal Idretts- og Aktivitetspark) og begynner kl. 12.00

Lørdag 6 juli inviterer Moelv Vannskiklubb til delfincup konkurranse på sin arena.
Delfincupen foregår med egne regler, og er for barn/unge opp til 17 år.
Konkurransen begynner rundt kl. 11.00

Søndag 7. juli vil også det være en delfincup på arenaen til Moelv Vannskiklubb.
Arrangøren er Lillehammer Vannskiklubb. De skulle ha avholdt cupen på sin arena på Lillehammer, men på grunn av utfordringer med å få på plass slalåmbanen sin, har de måttet flyttet konkurransen til Moelv.
Konkurransen begynner også kl. 11.00

Så dersom du har tatt ferie, eller ikke har lagt planer for helgen, er det bare å møte opp og se mye flott aktivitet for barn og unge.

Foto: NVWF


0 Kommentar

Scandinavian Youth Championships 2019 - Norges lag

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 3. Jul 2019

Årets konkurranse vil foregå på arenaen til Vallensbæk Vandski Klub.  Denne ligger 14 kilometer syd for København.

Norge stiller med et stort og bra lag, med tre rutinerte ledere i Knut Einar Kvisla, Monica Knapkøien og Lars Ødegårdstuen.
Heidi Brenna er overdommer for konkurransen.  Med seg har hun Stian Lilleberg som dommer, i tillegg til at Tuva Larsdatter Knapkøien og Veline Viker blir med som dommertraineer.

Norges lag består av følgende utøvere:

U-14 jenter:
Nora Stokke, Skien VSK
Emma Christine Kvisla, Slåstad VSK
Kaja Stalheim, Slåstad VSK

U-17 jenter:
Eline Elgesem Vang, Kvelde VSK
Nicoline Sandberg, Ullensaker VSK

U-17 gutter:
Nicolai Skaug, Enebakk VSK
Petter Wigdel, Lillehammer VSK
Trym Larssønn Knapkøien, Moelv VSK
Trym Stokke, Skien VSK
Sondre Stalheim, Slåstad VSK

U-21 damer:
Pernille Amalie Rise Eriksen, Kvelde VSK

U-21 herrer:
Vemund Viker, Lillehammer VSK
Marius Viking Stalheim, Slåstad VSK


Alle begynner nå å komme i form etter bl.a. en tøff og lang konkurransehelg ifm. NM i Stavanger. Det ble satt tre norgesrekorder i tillegg til en rekke personlige rekorder der borte.
Det trenes nå iherdig frem mot SYC neste helg.

NVWF ønsker alle lykke til med mesterskapet!!


0 Kommentar

Fjerde, og siste dag av NM

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 1. Jul 2019

Alt har en ende, sies det.  Og det gjelder også for dette Norgesmesterskapet.

Men først skulle de aldersbestemte klassene få lov å kjøre finaler i trick og hopp, før premieseremonien avsluttet et flott mesterskap.

Bilder av de som kom på pallen er lagt ut på vår side bildegalleri og alle resultater fra de aldersbestemte klassene finner dere her.

Vi ønsker å takke alle medaljevinnere, øvrige deltakere, alle funksjonærer og ikke minst de frivillige som har stilt opp på dette mesterskapet.  Både før, under og etter....

En stor honnør går til Espen Dale i arrangørklubben Stavanger og Sandnes Vannskiklubb, og resten av klubbens medlemmer for det arbeidet dere har nedlagt her.

Det er utrolig gøy at dere har klart å få i gang tre-grens arena nummer 3 i Norge. Og jeg tror jeg har med meg alle som var til stede disse dagene i at dere har den flotteste arenaen naturmessig.
Som forbundets president, Larsan, sa: Vannski NM i tidenes vakreste omgivelser

Og den stiller vi oss bak.

Takk for nå, for et vellykket NM, og lykke til videre!


0 Kommentar

Levert av IdrettenOnline