2017 E&A YOUTH CHAMPIONSHIPS Dag 4.

I dag var kvalifiseringsdagen, og hvem som hadde sovet minst av meg og jentene aner jeg ikke, men mistenker at de sov langt mer en meg. Konkurransen startet 08.00, men med mine ekstremt gode

matte-kunnskaper hadde jeg regnet ut at det skulle ta en 6-7 timer før det var vår tur. Det skulle jo etter hvert vise seg at matte er et fag jeg sånn sett bør holde meg unna, men når alt kommer til alt var det ikke bare min skyld.

Vi startet dagen 09.00 med frokost som vanlig, og i dag hadde de virkelig slått på stortromma. Ikke nok med at de hadde rundstykker, eller mini-baguetter som var akkurat like grove som loffskivene, men jammen hadde de ikke anskaffet en melon også. I tillegg kom jammen kokka løpende etter meg med en dobbel espresso, og det uten at jeg hadde spurt tre ganger først, så jeg har en liten mistanke om at noen har oversatt reisebrevene mine for henne. Spenningen var relativt stor for alle tre, så vi bestemte oss ganske raskt for å reise til arenaen for å heie fram de andre mens vi ventet til det var vår tur.

Oppe på rommet for å pakke de siste tingene ble det en aldri så liten bikini-krise, den var rett og slett søkk borte. Etter en liten tur inn på rommet mitt for å fortelle om krisen fikk jeg da overbevist dem om at hvis de leita dukket den nok opp igjen, og de forsvant tilbake på sitt eget rom. Etter noen minutter var jeg klar, og stakk inn til jentene for å sjekke hvordan de lå an til avreise.

Bikinien hadde de ikke funnet, men tidsfordriv hadde de på en måte funnet. Når jeg så rommet fikk jeg jo egentlig forklaringa på manglende utstyrskontroll også. Nok om det, vi satte kursen mot arenaen og fant igjen den 30 minutters veien vi brukte i går, og klarte det faktisk helt uten feilkjøring. Vel fremme på arenaen begynte ventinga, og den skulle faktisk vare hele dagen.

Det ble etter hvert tid for lunsj, og i dag serverte de kylling. Da jentene fikk vite dagens meny ble det ganske rynkete neser, for kylling i utlandet er jo som kjent full av salmonella, så det kunne vi da ikke spise, dessuten var den alt for dyr! Og der fikk jeg litt hakeslipp, etter all den shoppinga de har dratt meg gjennom, så er 20 euro for lunsj alt for dyrt. Etter litt om og men kom de frem til at de ville ha salat uten dressing. Det begynte å nærme seg tiden de skulle stå, og det var viktig at de spiste noe, så jakten på salat uten dressing begynte. Uten dressing skulle jeg klare fint, men hvor i all verden finner man ferdigmixa salat langt ute på landsbygda i Spania? Heldigvis er jeg ganske dreven på menyen hos Mcdonalds, og google viste meg at det var en 24 minutter unna. Denne gangen kjørte jeg aleine, og uten jentene i bilen kunne jeg jo kjøre som en spanjol, så jeg satte kursen mot McDonalds. På veg dit kom jeg til å tenke på at det som var lett før hadde blitt vanskelig nå, for hvordan forklarer man ”uten dressing” på spansk? Hvor McDonalds ble av aner jeg ikke, men havna på en Burgerking etter vare 25 minutter og var superstolt av meg selv for at feilkjøringa mi hadde endt så bra, og når jeg oppdaga at de leverte ut dressingen i egne poser ved siden av salaten følte jeg at dagen var redda, og det bare 25 minutter unna arenaen. Trodde jeg. Hvilken vei jeg kjørte tilbake har jeg ingen formening om, men etter 50 minutter var jeg i alle fall tilbake. Jentene fikk spist, og akkurat når de var ferdige dukka den store helten opp. Fransisco hadde ankommet og gleden var stor.

 De 6-7 timene hadde blitt til 8-9, men endelig var det tid for å skifte og gjøre seg klar, og når lagleder helst skal være flere steder på en gang passer det perfekt at Portugal kan låne oss sin. Fransisco tok godt vare på jentene mens jeg ble nedgradert til skobærer i tilfelle de skulle falle og måtte gå tilbake.

Eline var først ut, men Nicoline et par løpere etter.

Nå er det sånn at vi ikke fikk noen av jentene til finale, så da forbeholder vi oss retten til å være litt Svenske, som allerede nå etter første kvalifiseringsdag har 4 i finale.

Bare en time etter skjemat var det tid for åpningsseremoni, og den tok jentene med storm.

Denne gjennomførte Ricardo på rekordtid for å ta igjen forsinkelsen fra tidligere på dagen.

Det er ikke så lett å se det norske laget, men de sitter øverst i midten.

Etter seremonien var klokka farlig nær 22, og det var på høy tid med middag. På turen tilbake til hotellet traff vi blink på første forsøk og gjorde unna turen på 23 minutter, og jeg er sikker på at til og med Ricardo hadde vært stolt av meg. Jentene hadde observert en Dominos Pizza rett ved hotellet, så middagen ble fortært der.

I serien ” Eline smaker på nye ting” var det i dag en drikkeboks med noe ukjent innhold som skulle testes.

Som vi ser var gleden stor da det viste seg at den inneholdt jordbærmelk som smakte godt.

I morgen er det nok en dag hvor vi ikke har noe vi må være med på, og jentene har, tro det eller ei, sagt de ønsker å finne på noe som ikke koster penger, og bading var øverst på ønskelista, men hva dagen bringer finner vi egentlig først ut i morgen.

I skrivende stund er klokka passert 23.30, og fra naborommet høres strofer av både ” Ja vi elsker” og ”Bæ-bæ lille lam”, så det er tydelig at selv om dagen har vært lang, følelsesladd og spennende er det da noe energi igjen i damene.