Norges Vannski- og Wakeboard Forbund

Norges Vannski- og Wakeboard Forbund

Scandinavian Youth Championship 2019 dag 2

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 13. Jul 2019

 Dag 2.

 

I dag var det treningsdagen, og etter en lang natt med planlegging fra Monica K, Lars og undertegnede var planene lagt. Vi hadde bestilt 20 treningsturer, og var da tildelt to timer og 20 minutter. Dette skulle dekke 4 pass i slalåm og 3 hopp, noe som skulle vise seg å bli en utfordring. 20 av minuttene skulle dessuten være båtførers pause.

 

Nok om det, vi skulle starte dagen 08.00 i frokostsalen, og da jeg selv ankom 07.58 var jeg sistemann. 

 

 

Dette er jo en form for hotell, og jeg har rett og slett ikke noe å klage på når det gjelder frokosten. Den ble servert av ei høy dame med mørkt kort hår som sannsynligvis heter Gitte. Nå er det jo ikke slik at det er automatikk i at Gitte var fornøyd med oss selv om vi var fornøyd med henne. Trym K. fikk gjennomgå fordi han tok på skinka hennes (den skulle visst ikke berøres av menneskehender), og jeg selv fikk en runde med sinte kommentarer fordi jeg brukte ostehøvelen feil. Nå skal det sies at dette var en meget avansert ostehøvel som jeg rett og slett måtte prøve, selv om jeg egentlig ikke liker ost spesielt godt. Jeg skal se om jeg drister meg til å ta et bilde av den i morgen.

 

Vi hadde til og med tid til å teipe fast et balkongflagg på tilhengeren før vi satte kursen mot arenaen, og så for oss en skikkelig ankomst som ville bli husket i lang tid. Vi kjørte inn på området med flagg ut av alle vinduer, musikk på full guffe og ellers fullt av liv i bilen. De to som var på plass før oss fikk det relativt travelt med å finne fram telefoner og filme oss der vi kom kjørende.

 

Vel framme koblet vi av tilhengeren og jeg kommanderte alle til å få kontroll på eget utstyr. Når alt var strødd ut over bakken og alle følte at de hadde full kontroll fikk vi vite at startbrygga var på den andre siden av sjøen, så da var det bare å lempe alt inn igjen. Heldigvis synes ikke ungdommen det er noe stress med dobbeltarbeid, så de tok det nesten med et smil.

 

 

Vi fikk også vite at delene til båten ikke dukker opp før om tidligst to uker. Han som skulle bestille dem med ekspress-frakt hadde forveksla det med snegle-frakt, så resultatet blir at den gamle SkiNautique 196 blir brukt hele helga. For oss som har vært med en stund er dette nesten litt nostalgi, mens de fleste av ungdommene skjønner egentlig ikke at det er noen forskjell. Båt er båt, og godt er det.

 

Monica K. styrte treninga fra brygga, og sørga for at alle var klare akkurat da de skulle, og sjelden har vel noen sett en så effektiv treningsøkt. Jeg selv satt i båten og gjorde sånn jeg har sett at profesjonelle trenere gjør. Lars, med god hjelp fra 2x Stalheim satt på en krakk og var ekspertkommentatorer. Selv om arrangøren gjorde en god jobb med å somle, så kom vi i mål bare 10 minutter etter at Finland skulle begynt sin trening.

 

 

Dette bildet viser egentlig hvor mye sjøgress det er her, men sånn i ettertid så innser jeg at det slett ikke synes på bildet. De fleste av løperne våre så mest ut som troll og trollkjærringer i det de vart dratt opp, og det meste av setup´en ble brukt til å fjerne det som ligna mest på uønsket hårvekst.

Etter treninga var det på tide med en kjapp dusj før vi skulle finne et passende sted for lunsj.

 

Her bukte vi Google til å hjelpe oss med å finne en pizza restaurant, og Google var som alltid meget behjelpelig. Vi starta fra hotellet med en bobil på slep, og havna på et sted som hadde et helt bord og 4 stoler. Vi fant vel fort ut at det ble litt i trangeste laget, så vi spurte Google om han kunne føre oss til et litt større sted, og joda, Google leda oss rett til Dallas Pizza og brødskiver. Her var det riktignok større, men med 3 bord med plass til 4, og et av dem mangla stoler, så var heller ikke dette stedet vi hadde sett for oss. Det var da Monika S. kom på at hun hadde jo sett en Italiensk pizzarestaurant for litt siden, så da ble det plutselig en bobil med en minibuss på slep rundt omkring i Brøndbys gater.

 

 

De som jobba her kunne hverken dansk eller italiensk, men etter mye om og men kunne de faktisk litt norsk. De leverte bare to retter feil, og glemte helt maten til Monika K, men sånn utenom det ble det en riktig hyggelig lunsj.

 

Vi hadde faktisk såpass god tid at vi rakk nok en tur tilbake til hotellet for tid til egen disposisjon. Noen valgte å ligge rett ut på senga (jeg), mens andre benyttet tiden til å pleie sosial omgang, trene, gå turer og jeg regner nesten med at Lars fikk tid til å fange et spøkelse eller to i Harry Potter spillet han driver med.

 

Avreise tilbake til arenaen for åpningsseremonien kl18.00 gikk veldig som planlagt, og vi kopierte ankomsten fra i dag tidlig med flagg og det hele. Denne gangen langt mer vellykket, og det var opptil flere som så at vi ankom.

 

 

 

Åpningsseremonien ble omtrent sånn som åpningsseremonier pleier å være. Lagene ble stilt opp sånn omtrent lagvis og måtte høre på en relativt lang tale, i år på engelsk.

 

 

Har du noen gang lurt på hvordan det er så stå bakerst i en sånn flokk, når alle andre er litt høyere en det du er selv? Vel, her er svaret:

 

 

I den tidlige omtalte talen, så prata fyren om meningen med at internasjonale konkurranser var å bli kjent med mennesker fra andre land som dyrker den samme interessen som vi har selv, og oppfordret derfor alle til å blande landene når vi satte oss for å spise, så to minutter etter at talen var avsluttet og det var på tide å finne seg bord å sitte ved, så satte vi oss selvfølgelig lagvis.

 

 

Nå skal det nevnes at alle de fire løperne fra Finland sitter i enden på bordet vårt, men det var sannsynligvis kun fordi det ikke fantes noe ledig bord til dem.

 

Arrangøren hadde leid inn en kokk for å grille, og menyen besto av noe kokken hardnakket påsto at var svin.

 

 

Et godt trent øye, med hjelp av en ikke så veldig godt trent gane identifiserte dette som vaktel, men så lenge ungdommene trodde det var kylling gikk det veldig greit, og de fleste var godt fornøyd med måltidet.

 

Vel tilbake på hotellet var det tid for tauklatrekonkurranse mellom Veline og undertegnede. Jeg vil ikke skryte for mye, så jeg skal ikke fortelle hvordan resultatet ble. For de som er spesielt interessert, så ligger det en film av det på facebook sia vår. Du kan søke opp Scandinavian Youth Championship 2019, der kommer det også relativt hyppige oppdateringer om hva vi bedriver tiden med.

 

Ungdommene skulle få litt frihet under ansvar og være i seng til 23.00 mens vi voksne hadde et strategimøte oppe i 5.etajse med noen fra dommerpanelet. Noen hadde nok regna med at vi skulle bli der lenge, men dessverre for noen av dem var vi nede på rommene våre 22.58. Nå skal det sies at de fleste var veldig flinke og var i seng, men stakkars Marius som deler rom med selveste laglederen var ikke i senga si. Jeg selv og Lars begynte en leiterunde, men gutten var ikke å finne noen steder. Helt til jeg titta inn på rommet igjen, da lå han så søtt i senga si og lata som han sov, og når han liksom våkna påsto han at han hadde ligget der i alle fall i tre minutter.

 

Morgendagen har en tidlig start med frokost kl. 07.00 og avreise til arenaen 07.15 for forberedelse til konkurransestart 08.00.

 

 

 


0 Kommentar

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline