Norges Vannski- og Wakeboard Forbund

Norges Vannski- og Wakeboard Forbund

Scandinavian Youth Championship 2019, dag 4

Postet av Norges Vannski- og Wakeboard Forbund den 16. Jul 2019

Dag 4.

Siste konkurransedag og hjemreise. Dette skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik dag.


Planen var å ha bussen ferdigpakket før frokost, og jammen klarte vi ikke å holde oss til planen.

 

En etter en kom de drassende med det de hadde av bagasje ut på parkeringsplassen, og kl. 07.15 hadde alle sammen både fått tingene sine i bussen og fått i seg ei brødskive eller to til frokost.

Konkurransen kjøres som en to-runders konkurranse, og startlistene for runde to var jammen helt like som startlistene for runde en. Ganske kreativt egentlig.

For de av dere som ikke har fulgt med på den offisielle resultatsiden, så kommer en oppdatering på helgens prestasjoner her, i en nesten helt tilfeldig rekkefølge.

 

Nora Stokke, U14 : 

Nora stilte i alle tre grener, og ble stående med 2.25/52-16 i slalåm, 770 poeng i trick og  14,4 meter i hopp, noe som forøvrig er ny personlig rekord. Disse resultatene ga henne gull i slalåm, sølv i trick og bronse i hopp, samt en sølvmedalje i kombinert.

 

Emma Christine Kvisla, U14 :

Emma er det de kaller det i Danmark, er «slalåmspæsialist». Hun endte med resultatet 1/52-16. Første gang på korting i konkurranse og ny personlig rekord ga henne en andreplass og sølvmedalje i slalåmkonkurransen.

 

Kaja Stalheim, U14 :

Kaja er hoppspesialisten blant jentene, og klinte til med en serie gode hopp. Det lengste av dem ble hele 15, 3 meter, noe som er personlig rekord og holdt til 2.plass i hopp-konkurransen.

 

Eline Elgesem Vang, U17 :

Eline er en tregrensløper som stor sett leverer stabile resultater. I helgen endte hun opp med 5/55-16 i slalåm, 1360 poeng i trick (noe som forøvrig er ny personlig rekord), og 20 meter i hopp, noe som er årsbeste. Når det gjelder plasseringer i konkurransen fikk hun med seg bronse i slalåm, sølv i trick, sølv i hopp og bronse kombinert.

 

Nicoline Sandberg, U17 :

Nicoline stilte i slalåmkonkurransen, men fikk det ikke helt til å stemme denne helgen. Hun endte med resultatet 1,5/55-18, noe som holdt til en 5.plass.

 

Trym Stokke, U17 :

Trym stilte i to grener, og kan notere seg 1200 poeng i trick og 4.5/58-16. Ny personlig rekord i begge grener for gutten fra Skien.

 

Petter Wigdel, U17 :

Petter stilte i alle tre grener, og fikk med seg 550 poeng i trick, 2.5/58-16 i slalåm og hele 32,8 meter i hopp. Personlig rekord i hopp og årsbeste i i både trick og slalåm.

 

Sondre Stalheim, U17:

Sondre er en solid all-around løper, og fikk i helgen følgende resultater: 3,5/58-18 i slalåm, 1620 poeng i trick og 29,5 meter i hopp. Her skriver vi altså personlig rekorder i hopp og trick, årsbeste i slalåm og bronsemedaljen i trick rundt halsen.

Nicolai Skaug, U17:

Nicolai stilte i trick og hopp. Han fikk med seg 830 poeng i trick, og hoppet 24,6 meter og kan skrive ny personlig rekord på cv´n.


Trym Larssønn Knapkøien, U17:

Trym deltok i hopp-konkurransen, og leverte en serie gode og utrolig pene hopp denne helgen. Han fikk en bestenotering på 22,9 meter, noe som er personlig rekord for unge lovende Knapkøien.

  

Vemund Viker, U21

Vemund er egentlig U17, men på grunn av at det er en begrensning på hvor mange deltagere hvert land kan ha i hver klasse måtte han stille i U21 denne gangen. Han tok utfordringen på strak arm. Han endte opp med 3/58-18 i slalåm, 410 poeng i trick og 18 meter i hopp, noe som forøvrig er personlig rekord. Det hoppet sikret han også bronsemedalje både i hopp og kombinert.

 

Marius Stalheim, U21

 Marius stilte også i alle tre grener. Han tangerte sin personlige rekord i slalåm med 4/58-18, nytt personbeste i trick med 440 poeng og klinket til med 19,2 meter i hopp, noe som er 1,4 meter lenger en hans tidligere personlige rekord. For sine prestasjoner fikk han med seg sølv i hopp og sølv i kombinert.

 

Pernille Amalie Rise Eriksen, U21

Pernille tenkte som så at når hun først var med, så kunne hun sette personlig rekord i alle grener. 4/55-14 sikret henne bronse i slalåm. I trick fikk hun med seg 1130 poeng, noe som holdt akkurat til gull, mens i hopp fløy hun 16 meter, og for det hoppet fikk hun også en gullmedalje. Med disse resultatene fikk hun også med seg gullmedaljen i kombinert hjem i bagasjen.

 

Tuva Larsdatter Knapkøien og Veline Viker.

Tuva og Veline var med som «trainees» blandt dommerne, og skulle prøve seg som dommere sammen med langt mer rutinerte jurymedlemmer. Nå skulle det vise seg at jentene våre dømte fletta av de langt mer rutinerte grinebiterne, og innen første dag var omme var de rutinerte dommerne tilsidesatt. Tuva og Veline var inne på dommerlista, og de rutinerte var ute. Slett ikke ille for to unge, nyutdannede jenter fra innlandsnorge.

 

 

Fra venstre har vi Geir Stalheim, så en fyr som sneik seg med på bildet, deretter kommer Monica Knapkøien, Lars Ødegårdstuen og Monica Stalheim. Disse har stått på døgnet rundt for at dette skulle bli en god opplevelse, ikke bare for laget, men også for de som satt hjemme og fulgte med. De har filmet, kommentert, laget mat, trøstet, sørget for at utstyr og løper er på plass på brygga og jeg vet ikke hva.

Jeg har tidligere nevnt at mange av de svenske utøverne stort sett har hengt rundt det norske laget. Speakeren har nevnt Norge, snakket om det norske laget eller reklamert for facebook-profilen vår i alle fall hvert 7. minutt under hele konkurransen. Siste dagen på arenaen kom også en av de svenske lederne bort til meg og spurte hva hemmeligheten var?

Jeg måtte be han utdype litt, og det han egentlig lurte på var følgende: Hvordan har dere klart å bygge et så sterkt lag, med tanke på samhold? De hadde lagt merke til hvor positive og glade alle var uansett hvordan det gikk (nå gikk det jo stort sett veldig bra), de har sett hvordan løperne våre støtter og heier på hverandre, og jammen hadde de ikke sett på facebook at vi var venner på kveldstid også. Dette forteller meg at vi blir lagt merke til, selv ut over landegrensene våre.

Men nå var medaljene delt ut og det var på tide å kneppe på tilhengeren og reise hjemover. Det skulle vise seg å ikke være så lett, for den beskjeden om å pakke alt utstyret og legge det på hengeren før premieutdeling hadde blitt oppfatta på en helt annen måte. Det de hadde hørt var at alt utstyret kunne ligge strødd utover arenaen og at det sannsynligvis rydda seg selv bare de utsatte det lenge nok. Etter litt tid var da omsider alt på plass, og vi kunne sette kursen nordover igjen. Vi tok farvel med Trym Stokke på arenaen, da han skulle på jobb mandag morgen og foretrakk fly fremfor buss. Alle Stalheimene stua seg sammen i bobilen, mens resten av oss pent måtte kjøre bussen hjem. Stemningen var overraskende god de første milene, og allsang var nok en gang på tapetet. Når vi skulle inn i Sverige var det litt stopp, da ville nemlig en søt svensk toller veldig gjerne se passene våre. Overraskende nok hadde de aller fleste kontroll på papirene sine bortsett fra Nicolai, som bedyret at hans pass lå i en av de 17 bagene han hadde lagt inn på tilhengeren. Dama trodde han på hans ord, og etter bare få minutter fikk vi reise videre. Etter 17 mil var tanken tom, og tilfeldigvis stoppa vi for å fylle både bilen og magen et sted der McDonald´s var representert. Junk-food er noe som har vært etterlengtet hele turen, så gleden var stor da det gikk opp for gjengen at det slett ikke bare var bilen som skulle få mat.

 

Etter denne stoppen ble det langt roligere i bussen, og sangen gikk over til rolig prat før det ble helt stille. Og stille hadde det vært i over en time, før Petter plutselig gauler ut et eller annet refreng, og så ble det stille igjen. Kl. 03.30 var det på tide å si farvel til Nicolai, da hans far sto og ventet i en grøftekant. En time seinere rullet vi inn på Siap for å sette av Pernille. Hun begynte å få dårlig tid, for hun skulle kjøre sørover og plukke opp noen venninner, for så å kjøre til Lofoten. Resten av oss reiste hjem til undertegnede for noen timer søvn, og ved 6 tia om morgenen hadde vel de fleste sovnet i mer eller mindre behagelige positurer.

Jeg vil rette en stor takk til hele laget for den gleden og det gode humøret dere sprer om dere med. Det går ikke an å være sur og sint i nærheten av dere. Jeg vil takke 2 x Monica, Geir og Lars for alt det arbeidet dere gjør for at ungdommene våre skal ha det bra, dere er unike. Til slutt vil jeg rette en takk til NVWF for at dere gjør dette mulig. Til sistnevnte har jeg også et ønske. En vannskiarena er utrolig lang, jeg ønsker meg en elektrisk sparkesykkel.

Knut Einar

 

 

 

 




Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline